Ferenjiis paa langtur

 

Saa naa har vi vaert paa tur i soer-Etiopia en ukes tid. Og endelig har jeg faat komprimittert litt bilder saa det ikke tar et AAR aa laste opp- tenker det er like greit som aa begynne aa greie ut om forskjellene og gledene her nede?  Det har kort sagt vaert intenst, interessant, litt slitsomt samtidig som veldig morsomt.

Det aa se en bil med hvite folk er visst dagens hoeydepunkt for barna som enda hadde nyttaarsferie. De roper "yu-yu-YU" (altsaa "you"), "fereeeeenji" ("vestlig/hviting") og danser og shower for aa faa oss til aa kaste tomflaskene vaare ut vinduet til dem. Fin underholdning under laaange bilturer, men man blir litt lei i lengden av maset om penger og flasker og godteri. Heldigvis er det visst ikke saa ille som for noen aar siden da. Det var bare ett par som maatte ta paa meg ;)

I Jabello ble vi overrasket over en diger reklmeposter som skroet av byens eneste nettcafe. Den viste seg aa vaere ca paa stoerrelse med en telefonkiosk. Her sitter vi aa venter paa aa ringe opp nettet (flashback til barndommen anyone?) Fikk bare saavidt sendt avgaarde en 3-setninglang mail i loepet av 10 minutter.

Teramittue paa vei mellom Jabello og Mega; byene Oeyvind vokste opp i paa 90-tallet.

Thorbjoern tester ut lianene i Arba Minch.

De siste dagene var vi sammen med Marie og Thorbjoern i soer-Omo-dalen der de fleste av de tradisjonelle stammefolkene bor. Du vet de du ser bilder av med halsringer, leppeplater, perlesmykker og skinn- eller bananbladskjoert om de har noe paa seg overhodet. Vi tillot oss aa vaere skikkelige ferenjiis (se forklaring ovenfor) og betale alt for mye for aa joine en Hammerstamme for en kveld. Fikk servert kaffe brygget paa skallet av boennene (ca like vannete som det hoeres ut som) hjemme i hytta til guidens mor, og paa kvelden var vi med paa en orntli landsbyfest. Selv om det tok lang tid foer jeg vaar overbevist at det ikke kun varet show satt opp for oss 4. Dansinga var en slags "bjoernen sover" der jentene maatte hoppe og shake saa naerme mennene som mulig men saa flykte unna for aa ikke bli hoppa paa. Ettersom de gamle damene baade dyttedansa meg helt fremmers OG lot vaere aa advare meg om flyktingen ble jeg "angrepet" av mer enn en Hammermann. Ursj, hehe. Roemte etterhvert til dameteltet der de satt og drakk hjemmebryggede saker og var svaert ivrige i aa laere meg og Marie noen Hammersanger. Siden vi ikke klarte oss saa bra, laerte vi de heller "jeg gikk en tur paa stien" tilbake, som falt i svaert god jord :) Diverse melodier av Ko-koo-ko-koo fulgte oss hele veien tilbake til bilen da vi dro hjem i 8-9-tiden, som for oss er den nye leggetiden ;)