Jeg har aldri lest mye i bibelen. Jeg har funnet et bibelvers her og der som kanskje trøstet meg, oppmuntret meg eller en sjelden gang faktisk utfordra meg...
Her på DTS er det mye tid satt av til å bare være med Gud ("powertime") og det er herlig å se hvor befriende det er når man faktisk bare får satt i gang.
Jeg tenkte språket i bibelen var gammeldags og komplett uforståelig. Feil.
Jeg så for meg at jeg kom til å kjede meg i hjel etter første kapittel. Feil.
Det å sette av tid meg Gud er ikke bare en god måte å gi litt respons til han som har skapt alle ting (alt det du liker, alle de du er glad i, hver soloppgang og gitt oss sjokolade og humor) men jeg får også noe ut av det selv: fred og en ro i meg selv, kjærlighet til andre og en følelse av at livet mitt ikke er meningsløst!
Jeg utfordrer deg til å lese ETT kapittel i for eksempel Markusevangeliet og reflektere litt over hva det sier om Jesus.
...Og forresten, i dag kom jeg over et bibelvers jeg aldri har hørt før:
I slutten av sitt evangelium avrunder Johannes med disse ordene:
"Men også mye annet har Jesus gjort. Skulle det skrives ned, hver enkelt ting, tror jeg ikke hele verden ville romme alle de bøker som da måtte skrives."
Wow.
onsdag, september 23
lørdag, september 12
Teltliv, isbre, og grøt-debut
Det er lørdag og overraskende stille på basen. Om en times tid vrimler det nok litt mer, siden det er middag, men akkurat nå er vel folk spredt ut på tur/i drømmeland/foran dataskjermen osvosv...
Siden sist har vi tilbringt 5 dager med teltliv ved Svartisen! Det regnet alle 5 dagene. Det blåste mye mer enn nødvendig 4 av dem. Lavvoen vår raste sammen, så vi måtte evakuere til et annet. Dette teltet lakk. Jeg mistet maten min, og hodelykta samt mobilen gikk ut på batteri. På torsdag morra hadde jeg nada tørre klær eller sovepose igjen og var mildt sagt demotivert.
Vått og traustig? Ja.
En mislykket bli-kjent-tur? Nei!
Vi hadde 2 supre dager med brevandring, noe som både var morsommere og lettere enn jeg hadde trodd. Det jeg hadde sett for meg som en svær, hvit, flat masse vi skulle gå på (wiii...?) viste seg å være et lyseblått landskap av elver, grotter, tuneller og høye vegger som vi måtte hakke oss oppover med isøks og stegjern. Knallgøy!
Onsdagen var den værste av dagene værmessig sett, og på vei ned breen opplevde vi ett par vindkast i full storms styrke. Følte jeg var en del av en discovery-dokumetar der jeg klamra meg fast til isøksa ;)
Brevandring er virkelig noe å anbefale! Nå vet jeg hvem man skal kontakte også, så si ifra om du blir med en dag (det er litt finere vær)
Resten av uka gikk med til teltliv, lovsangskvelder rundt bålet, en fjelltur opp til "Tåkeheimen" 1100 m.o.h. og å bli bedre kjent med de ca 25 herlige folkene jeg skal bo med resten av året :D
Må dog innrømme det var herlig å få komt hjem til basen, dusja for første gang på en uke, får på seg tørre klær og huske åssen det er å være varm på føttene :P
Skulle virkelig ønske jeg hadde bilder fra denne turen å legge ut, for landskapet var bare utrolig. Desverre var det ikke så lett å få tatt bilder i konstant pøsregn (drassa med meg superduperheavy kamera for å ta 3 bilder hele uka). Og hadde jeg fått tatt noen bilder, hadde det vært vanskelig å legge dem ut siden jeg enda ikke har min egen data her :)
Men hold ut, det kommer nok :D
Over til grøtdebuten:
I dag var jeg satt opp på kjøkkentjeneste med å lage grøt til alle sammen til lunsj. Jeg har aldri lagd grøt før. Utlendingene så på dette som det første de fikk smakt av "skikkelig norsk mat". Hjelp :P
Løsningen ble å ringte mamma for best mulig oppskrift, brukte ett par timer på kjøkkenet med iPoden på full guffe (Cabrooooooon, cabrooooon!) og kose med med bibel og powertime (en avsatt time med Gud som vi pleier ha etter frokost). Resultatet? Mange rare blikk fra forbigående, en ypperlig liten gjennomlesning av efeserbrevet (det er kort og min for tiden yndlingsbok i bibelen) samt to schwære gryter med min første egenlagde lørdagsgrøt =D
Amerikanerene sa at de synts grøt var "really, really good". Jeg mistenker de for å smøre en smule tjukt på, men jaja...
Nå begynner det å vrimle litt rundt her med sultne folk på utkikk etter middag...
Tror jeg skal gå og holde dem med selskap!
Lotz og love zå long my friendz ;)
Fred ut!
PS: Her er et par av de andre sine blogger om du er nysgjerring... På den siste der er det noen bilder fra Svartisen-uka også ;)
Alec fra USA
Jonathan og Willeke fra Nederland
Siden sist har vi tilbringt 5 dager med teltliv ved Svartisen! Det regnet alle 5 dagene. Det blåste mye mer enn nødvendig 4 av dem. Lavvoen vår raste sammen, så vi måtte evakuere til et annet. Dette teltet lakk. Jeg mistet maten min, og hodelykta samt mobilen gikk ut på batteri. På torsdag morra hadde jeg nada tørre klær eller sovepose igjen og var mildt sagt demotivert.
Vått og traustig? Ja.
En mislykket bli-kjent-tur? Nei!
Vi hadde 2 supre dager med brevandring, noe som både var morsommere og lettere enn jeg hadde trodd. Det jeg hadde sett for meg som en svær, hvit, flat masse vi skulle gå på (wiii...?) viste seg å være et lyseblått landskap av elver, grotter, tuneller og høye vegger som vi måtte hakke oss oppover med isøks og stegjern. Knallgøy!
Onsdagen var den værste av dagene værmessig sett, og på vei ned breen opplevde vi ett par vindkast i full storms styrke. Følte jeg var en del av en discovery-dokumetar der jeg klamra meg fast til isøksa ;)
Brevandring er virkelig noe å anbefale! Nå vet jeg hvem man skal kontakte også, så si ifra om du blir med en dag (det er litt finere vær)
Resten av uka gikk med til teltliv, lovsangskvelder rundt bålet, en fjelltur opp til "Tåkeheimen" 1100 m.o.h. og å bli bedre kjent med de ca 25 herlige folkene jeg skal bo med resten av året :D
Må dog innrømme det var herlig å få komt hjem til basen, dusja for første gang på en uke, får på seg tørre klær og huske åssen det er å være varm på føttene :P
Skulle virkelig ønske jeg hadde bilder fra denne turen å legge ut, for landskapet var bare utrolig. Desverre var det ikke så lett å få tatt bilder i konstant pøsregn (drassa med meg superduperheavy kamera for å ta 3 bilder hele uka). Og hadde jeg fått tatt noen bilder, hadde det vært vanskelig å legge dem ut siden jeg enda ikke har min egen data her :)
Men hold ut, det kommer nok :D
Over til grøtdebuten:
I dag var jeg satt opp på kjøkkentjeneste med å lage grøt til alle sammen til lunsj. Jeg har aldri lagd grøt før. Utlendingene så på dette som det første de fikk smakt av "skikkelig norsk mat". Hjelp :P
Løsningen ble å ringte mamma for best mulig oppskrift, brukte ett par timer på kjøkkenet med iPoden på full guffe (Cabrooooooon, cabrooooon!) og kose med med bibel og powertime (en avsatt time med Gud som vi pleier ha etter frokost). Resultatet? Mange rare blikk fra forbigående, en ypperlig liten gjennomlesning av efeserbrevet (det er kort og min for tiden yndlingsbok i bibelen) samt to schwære gryter med min første egenlagde lørdagsgrøt =D
Amerikanerene sa at de synts grøt var "really, really good". Jeg mistenker de for å smøre en smule tjukt på, men jaja...
Nå begynner det å vrimle litt rundt her med sultne folk på utkikk etter middag...
Tror jeg skal gå og holde dem med selskap!
Lotz og love zå long my friendz ;)
Fred ut!
PS: Her er et par av de andre sine blogger om du er nysgjerring... På den siste der er det noen bilder fra Svartisen-uka også ;)
Alec fra USA
Jonathan og Willeke fra Nederland
lørdag, september 5
"Kjapp" oppdatering på feil blogg
Okei, jeg har glemt laptopen min i Oslo has Sarah, Guro og Kristian... Så nå sitter jeg på fellesPC'n på Nordtun DTS, Engavågen, kysten av Nordtun, Norge og klarer ikke komme meg inn på min nye og fancye blogg. Flaut :p
Da er det ikke mye anna å gjøre enn å ty til "gamlebloggen". Men siden den fremdeles heter "tanker i natten", og klokka nå har passert godt over midnatt og leggetid, er det kanskej ikke så upassende likevel?
Får ikke lagt inn bilder desverre, de kommer senere forhåpentligvis, men jeg kan forsikre dere om at det virkelig er nydelig her oppe!
Tenkte jeg måtte oppdatere eventuelt interesserte bittegrann. Jeg og Lars fra Mandal har brukt et par dager denne uka på å kjøre oppover gjennom Norge. Særlig fjellene midt i Norge og overnattinga hos Elin i Trondheim var en positiv opplevelse. Dessuten var det gøy for meg, som fremdeles ikke har fått lappen, å suse oppover E6 i en ford mondeo uten å måtte ha verken fotobokser eller politi i hodet omtrent. Bilbønn, Rudi Myntvik på full guffe og lovsang ;)
Vi kom fram etter 11 timers kjøring sånn ca. kontinuerlig på fredag. Var passe kjørt (!) og lei, men humøret steg fort da vi så den lille prikken "Engavågen" nærme seg på vår kjære GPS.
Jeg bor på rom med de 3 andre jentene av elevene: Willice fra Nederland, Dina fra Sveits og Sovie fra Finland. (Sistnevne snakka forresten i sønve i natt på finsk, hihi, det er mildt sagt underholdende.)
I dag tidlig ble jeg spurt om jeg ble med en tur før frokost. Det virka jo som en koslig vei å starte dagne med nye folk på. Det viste seg snart at dette som jeg hadde sett for meg som en liten spasertur, egentlig var en "hiking trip" til et platå litt oppi fjellsiden med fantastisk utsikt. Jeg gikk og pusta og peste som en gal i 30 min for å holde tempoet til de foran meg. Men i det minste var det en fin sjanse til å få gått inn et par splitter nye fjellsko :P
Etter frokost var det mye informasjon, deriblant en innføring i norsk kultur som faktisk var ganske så interessant selv for norske meg. Til lunsj var det opp på fjellet nok en gang, mye høyere denne gangen. Legg til litt slakkline, bålgrilling og volleyball utover kvelden her, så hardu virkelig stemninga fra en outdoor DTS :)
Det tok altså slett ikke lang tid for meg å skjønne at jeg var ganske så amatør å regne i forhold til resten av friluftsfolket her på basen. Føler meg litt "legally blonde" når de andre pakker opp alt sitt klarte-, ski- og kiteutstyr, mens jeg har dongeribukser og hårspray. (Neida, drar det litt langt her men...)
Satser på å komme i bedre form etterhvert og plukke opp litt turvett på veien da. Det er artig å prøve seg på ting jeg egentlig ikke er så god til i utgangspunktet!
På mandag skal vi på isbrevandring på Svartisen. Jeg gru-gleder meg!
Siden det er mainly utlendinger her, går det meste i engelsk. Norsken og engelsken har allerede begynt å blande seg litt: jeg snakker norsk til han jeg seinere fant ut var tysk, og engelsk til de jeg egentlig vet er norske. Heldigvis virker det foreløpig som om jeg er bedre i språket en jeg fryktet på forhånd, og det blir stadig lettere å switche ;) Kanskje det at jeg og Lars hadde engelsk-snakke-øving i bilen hjalp litt?
Selv om jeg bare har vært her litt over ett døgn nå, føles det som en uke omtrent.
Folka virker positive og helt fantastiske, utsikten er upåklagekig med hav og høye fjell, båter og små naust akkurat slim som Nord-Norge skal være ;) For å sitere en av amerikanerne: hele stedet bare oser av Gud! Jeg kan nesten ikke vente med å se hva han har i vente for meg de neste 9 månedene...
God bless and peace out!
Lots of love from North ;)
Da er det ikke mye anna å gjøre enn å ty til "gamlebloggen". Men siden den fremdeles heter "tanker i natten", og klokka nå har passert godt over midnatt og leggetid, er det kanskej ikke så upassende likevel?
Får ikke lagt inn bilder desverre, de kommer senere forhåpentligvis, men jeg kan forsikre dere om at det virkelig er nydelig her oppe!
Tenkte jeg måtte oppdatere eventuelt interesserte bittegrann. Jeg og Lars fra Mandal har brukt et par dager denne uka på å kjøre oppover gjennom Norge. Særlig fjellene midt i Norge og overnattinga hos Elin i Trondheim var en positiv opplevelse. Dessuten var det gøy for meg, som fremdeles ikke har fått lappen, å suse oppover E6 i en ford mondeo uten å måtte ha verken fotobokser eller politi i hodet omtrent. Bilbønn, Rudi Myntvik på full guffe og lovsang ;)
Vi kom fram etter 11 timers kjøring sånn ca. kontinuerlig på fredag. Var passe kjørt (!) og lei, men humøret steg fort da vi så den lille prikken "Engavågen" nærme seg på vår kjære GPS.
Jeg bor på rom med de 3 andre jentene av elevene: Willice fra Nederland, Dina fra Sveits og Sovie fra Finland. (Sistnevne snakka forresten i sønve i natt på finsk, hihi, det er mildt sagt underholdende.)
I dag tidlig ble jeg spurt om jeg ble med en tur før frokost. Det virka jo som en koslig vei å starte dagne med nye folk på. Det viste seg snart at dette som jeg hadde sett for meg som en liten spasertur, egentlig var en "hiking trip" til et platå litt oppi fjellsiden med fantastisk utsikt. Jeg gikk og pusta og peste som en gal i 30 min for å holde tempoet til de foran meg. Men i det minste var det en fin sjanse til å få gått inn et par splitter nye fjellsko :P
Etter frokost var det mye informasjon, deriblant en innføring i norsk kultur som faktisk var ganske så interessant selv for norske meg. Til lunsj var det opp på fjellet nok en gang, mye høyere denne gangen. Legg til litt slakkline, bålgrilling og volleyball utover kvelden her, så hardu virkelig stemninga fra en outdoor DTS :)
Det tok altså slett ikke lang tid for meg å skjønne at jeg var ganske så amatør å regne i forhold til resten av friluftsfolket her på basen. Føler meg litt "legally blonde" når de andre pakker opp alt sitt klarte-, ski- og kiteutstyr, mens jeg har dongeribukser og hårspray. (Neida, drar det litt langt her men...)
Satser på å komme i bedre form etterhvert og plukke opp litt turvett på veien da. Det er artig å prøve seg på ting jeg egentlig ikke er så god til i utgangspunktet!
På mandag skal vi på isbrevandring på Svartisen. Jeg gru-gleder meg!
Siden det er mainly utlendinger her, går det meste i engelsk. Norsken og engelsken har allerede begynt å blande seg litt: jeg snakker norsk til han jeg seinere fant ut var tysk, og engelsk til de jeg egentlig vet er norske. Heldigvis virker det foreløpig som om jeg er bedre i språket en jeg fryktet på forhånd, og det blir stadig lettere å switche ;) Kanskje det at jeg og Lars hadde engelsk-snakke-øving i bilen hjalp litt?
Selv om jeg bare har vært her litt over ett døgn nå, føles det som en uke omtrent.
Folka virker positive og helt fantastiske, utsikten er upåklagekig med hav og høye fjell, båter og små naust akkurat slim som Nord-Norge skal være ;) For å sitere en av amerikanerne: hele stedet bare oser av Gud! Jeg kan nesten ikke vente med å se hva han har i vente for meg de neste 9 månedene...
God bless and peace out!
Lots of love from North ;)
Abonner på:
Innlegg (Atom)