tirsdag, august 28

Verdens beste


Verdens beste mann

Verdens beste gjester (her representert ved favorittjentene ;)
Verdens beste middag
Verdens beste bryllupsreise




Min Øyvind for resten av livet. Og jeg er hans :D

Nye tilstander

Okei, siden jeg ikke er veldig flink til å oppdatere blir det en spurtende oppdatering siden sist her:


Jeg er ikke i Israel lenger. Etter 4 deilige og lærerike måneder i Mevassereth Ziyyon var det veldig trist å ta farvel med folkene i "det norske huset i gata" og med alle de skjønne gamle israelerne (altså både jøder og arabere av alle slags nasjonaliteter) med et helt villt spekter av livshistorier. Samtidig var det herlig å komme hjem til Norge, bacon, familie og ikke minst min tålmodige og fantastiske Øyvind.

Våren gikk med til å jobbe på Bristol konditori i Trondheim. Jeg og Georginekaken utviklet et inderlig fiendskap ettersom den både var det dyreste vi hadde og den kaken som likte aller best å skli rundt/av fat og esker den skulle ligge på. Ellers var det helt ok. Søte Israelske gamlinger ble erstattet av søte trønderske gamlinger som ettehvert fikk favorittene sine klare på fatet (tallerken heter fat i Trøndelag, shjø. I know: helt feil.) allerede før de kom inn døra til sin faste tid. Og kaffe selvfølgelig, veldig mye kaffe. Følte meg litt som friends-Rachel noen ganger. Bare i en "60 år etter den siste episoden"-spesial.
Forresten fikk jeg samtidig, takket være kollektivet jeg havnet i, prøvd meg på en freganerlivsstil (light i mitt tilfelle). Du har hørt om ordet, men husker ikke heelt hva det er nei? Varer utgått på dato, eller kastet av butikkene på grunn av små skavanker. Ikke så ekkelt som det høres ut som. Man ser liksom poenget når man finner en ESKE chilisjokolade som gikk ut i går og som smaker like godt, eller 24 syltetøysglass som er kastet siden ett er knust og har søt til de andre i pakken. Hadde noen fine middagsstunder der vi satt og telte opp hvor mange småpenger vi hadde måttet legge ut for det vi ikke fant til middag, og følte oss frie og utenfor forbrukersamfunnets syke verden.

Hardt oppstarte konditoripenger rant pent ut igjen i bryllupsplanlegging. Takk og lov at det er overstått og at jeg ikke skal gifte meg en gang til. Ja, det er koslig å skulle gifte seg menduverden så mye koseligere det er å være gift og ikke skulle jobbe med og drømme om den ene dagen i flere måneder. Likevel skal det sies at dagen i seg selv var helt fabelaktig (mer om det i egen post ovenfor, siden jeg ikke føler for å skrive kjapt om bryllupet vårt som en del av en "oppdatering siden sist") og at jeg er evig takknemlig til alle dere som hjalp til med stort og smått på forhånd og på selve dagen.

Og nuh sitter jeg og skal egentlig pakke til Afrika. Tenk; for ett år siden var jeg student og bodde 10 min med sykkel unna kjæresten min i Trondheim, og nå skal jeg og min mann tilbringe 4 måneder i Etiopia! Noe så bra kunne jeg ikke engang klart å dagdrømme meg frem til på egenhånd.
5. september går flyet. Vi skal gå på språkskole på dagtid og innimellom prøve å få til litt turer rundt i landet så jeg får sett hvordan Øyvind vokste opp som misjonærbarn. Leiligheten i Addis Abeba er reserver  til 70 kr måneden for to soverom, bad og kjøkken, og reisefeberen sniker seg på dag for dag. Og så kommer vi hjem til jul, på bittelille julaften :)

Etiopia har visstnok verdens 4. dårligste internettforbindelse, så jeg vet ikke om jeg får oppdatert så mye underveis, men jeg håper det! Om man skal ha kontakt, så send mail til andrearavna@yahoo.com (har ikke fått skiftet navn til Andrea Ravnå Raen enda)siden Facebook sannsynligvis blir for mye å laste.

Sånn- det var alt jeg kom på for nå. Ikke så reint lite egentlig. Om du har skummet gjennom alt over og nå kun leser det her så skjønner jeg deg godt og er like glad i deg likevel ;)
Ha en fin høst og Gud velsigne deg!