lørdag, desember 25

Alias er best når...

...Mormor er med!

Lillebror: "Ok. Det er et land, som de på engelsk kaller "down under". Det er varmt, og det bor kengeruer der! Et kjempestort, land, en øy... De snakker engelsk der!"
(Fragmenter av dette gjentatt i ca 30 sek.)
Mormor: "... ehm... Åh! ....nei. Har jeg aldri hørt om!"

-Men "kjei" klarer ho :D

Jul er aller best når man topper det med ekte familiekos :)

onsdag, november 10

Mitt første og siste moteinnlegg

Kanskje burde jeg egentlig omdøpe denne
bloggen til "tanker når jeg egentlig skal jobbe med innleveringsoppgaver"? Jer er nemlig i en sånn situasjon igjen, der jeg hadde bestemt meg for å være SÅ effektiv i dag men endte opp med å gjøre masse anna. En god runde yoga, litt skype med lillebror, rådyr-spotting i lunden utenfor vinduet (de skal være inni bildet til høyre der en plass) og pannekakemiddag...

Men over til tema, ja: mote. Jeg skal spare dere for bilder av meg selv i "dagens antrekk" med priser og butikkinfo og trutemunn. Om du mot formodning skulle bry deg, kan jeg opplyse at leseantrekket i dag består av ullundertøy (Devold), hettegenser (KRIK) og 2/3 av en punjabi fra Nepal (skreddersydd, oooh).
Jeg har sittet og drømt meg bort i fine kjoler i dag. Og jeg- som til i dag har nøyd meg med å kjenne til merker som "H&M", "fjellräven" (ja takk!) og "miss sixty" (nei takk) har tro det eller ei fått meg en ny favorittdesigner!
Navnet er Elie Saab. Google it. Samtlige kjoler jeg har sett til nå har vært helt nydelige- romantiske, flagrende, feminime og lange. Ikke noe lady gaga her i gården akkurat!


Blås i at en av disse kjolene sikkert koster mer enn studielånet mitt til sammen for i år, og at jeg måtte ha gått og sovt i den flere måneder i strekk bare for å tjene inn igjen portoen fra hvor enn denne Elie Saab bor...
En jente har da lov til å drømme seg bort litt?

Så da var det unnagjort- back to reality, aka oppgaven om "kategorisk persepsjon".

mandag, oktober 25

Skrivesperre. Eller noe i den duren.

Egentlig ville jeg ikke at det første innlegget fra studentlivet skulle handle om skole. Studentlivet- "det søte studentliv"- skulle jo være fest og fjas og nye bekjentskaper. Muffinsbaking, tur i marka, besøk fra Oslo og alt mulig sånt. Jovisst har jeg fått smakt på det, men hovedgrunnen til at jeg ikke har klart å oppdatere bloggen de siste 2 månedene har vel faktisk vært den første delen av ordet "studentlivet". Dette innebærer nemlig unektelig litt skole.

Sitter her med ex.Phil-oppgave (et kjennetegn på at du er på nederste trinn på Universitetet) og skal skrive om 3 store filosofers, samt mitt eget, syn på om vi virkelig eksisterer elller ikke. Om det du opplever akkurat nå egentlig er en drøm eller hvordan vi kan bevise at livet skjer på ekte liksom. K-j-e-m-p-e interessant.
Jovisst er det dype og meningsfylte spørsmål, men... la noen andre ta seg av det. Akkurat nå.

Så dette er altså 3. kvelden jeg sitter sånn som det her og stirrer på oppgaveteksten. Og får gjort masse nyttige ting: vanne blomster, rydde i klesskapet, teste ut nye spennende oppskrifter, tatt en joggetur, runde facebook (og resten av internett) og sjekka ut chatroulette... Sistnevnte er IKKE noe å anbefale- iallefall ikke for en jente alene om kvelden :S

Elin og jeg skulle liksom jobbe 2 timer for å deretter møtes og ta pause. Fordi vi er så flinke.
Elin har skrevet 650 ord siden sist.
Jeg har skrevet 17.

Tror jeg lider av den skjeldne sykdomen "nonproduktiv a pressioris"- en mangel på produktivitet om jeg ikke har et overhengende press på meg.. For eksempel en innleveringsfrist til neste dag e.l.

Noen råd for motivasjon og oppstarts-trix?

onsdag, september 29

Fønikser og hybelkaniner!


Over ett år har gått siden forrige blogginnlegg. I dag er dagen: som en føniks ut av ilden er "Tanker i natten" oppe og går igjen, til noens glede og andres komplette likegyldighet.

Om 10 min går bussen til Trondheim sentrum, og videre til dagens forelesninger og kollokvier på NTNU Dragvoll. Jeg rekker altså ikke glede dere med lange utbroderinger om hva som har skjedd siden sist. Men ta det med ro: det kommer nok etterhvert.
Andrea har nemlig blitt blogger igjen!


...så er det bare å glede seg :)