Av og til opplever jeg ting jeg ikke klarer å holde kjeft om. Bønnesvar er en av dem!
Neste uke kommer min elskede Øyvind ned til Israel for 2 uker (jeg gleder meg villt!! ..men det er egentlig ikke poenget her...) Fant ut i forgårs at på grunn av diverse retningslinjer for voluntørhuset ville det koste flere tusen å kunne overnatte i samme hus som meg. Sure penger å betale i tillegg til mat og flybillett, og nærmeste hotell er i Jerusalem, 20 min unna med buss. :/
Har bedt uspesifikt om at det må løse seg på en måte, og etterhvert falt det meg inn å spørre det hyggelige paret nedi gata som jeg hadde møtt én gang tidligere, da jeg ble bedt inn etter å ha vært på massasjetime hos hjemmestudioet hennes.
Og dermed står jeg altså foran en så godt som fremmed dør og føler meg passe desperat mens jeg presenterer saken: "Hello! Do you remember me...? Øøhm, I wondered if you by any chance had a room extra in your house and is interested in renting it out..."
Jeg har knapt fått begynt å forklare hvem som trengte det og situasjonen ellers før paret guider meg inn til rommet med ferdig oppredd seng og egen inngangsdør.
"We have been praying the last days for God to send someone to use it!"
Ikke ville de ha betalt for tjenesten heller, men noe skal vi nok klare å gi dem tilbake :)
De neste to timene ble jeg enda bedre kjent med to fantastisk dedikerte mennesker, den typen som bare ved å være i samme rom inspirerer deg til å leve nærmere Gud. Og hvorfor ikke gjøre akkurat det? Han er tydeligvis den aller beste å legge bekymringene mine i hendene på, noe jeg av en eller annen grunn må minnes på gang på gang.
Neste uke kommer min elskede Øyvind ned til Israel for 2 uker (jeg gleder meg villt!! ..men det er egentlig ikke poenget her...) Fant ut i forgårs at på grunn av diverse retningslinjer for voluntørhuset ville det koste flere tusen å kunne overnatte i samme hus som meg. Sure penger å betale i tillegg til mat og flybillett, og nærmeste hotell er i Jerusalem, 20 min unna med buss. :/
Har bedt uspesifikt om at det må løse seg på en måte, og etterhvert falt det meg inn å spørre det hyggelige paret nedi gata som jeg hadde møtt én gang tidligere, da jeg ble bedt inn etter å ha vært på massasjetime hos hjemmestudioet hennes.
Og dermed står jeg altså foran en så godt som fremmed dør og føler meg passe desperat mens jeg presenterer saken: "Hello! Do you remember me...? Øøhm, I wondered if you by any chance had a room extra in your house and is interested in renting it out..."
Jeg har knapt fått begynt å forklare hvem som trengte det og situasjonen ellers før paret guider meg inn til rommet med ferdig oppredd seng og egen inngangsdør.
"We have been praying the last days for God to send someone to use it!"
Ikke ville de ha betalt for tjenesten heller, men noe skal vi nok klare å gi dem tilbake :)
De neste to timene ble jeg enda bedre kjent med to fantastisk dedikerte mennesker, den typen som bare ved å være i samme rom inspirerer deg til å leve nærmere Gud. Og hvorfor ikke gjøre akkurat det? Han er tydeligvis den aller beste å legge bekymringene mine i hendene på, noe jeg av en eller annen grunn må minnes på gang på gang.
"Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg. Så vær ikke bekymret for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage."
-Matteus 6, 33-34
