En Kenyaners blogg fra Norge

Dette er en kul fyr jeg har blitt kjent med etter at jeg kom tilbake til Trondheim. Erick er fra Kenya, og tilbringer et år ved Hald. Å lese om hvordan han opplever snø, tog som går på tiden, "walking on the frozen lake" osv er både morsomt og får meg til å se mitt eget land med litt andre øyne, slik som Marie i intervjuet hans.
  ----> Erics blogg  <---- nbsp="">

Latmannsinnlegg

Siden Thorbjoern som er med oss paa eventyret her nede er flink aa skrive, kan jeg for denne gang lene meg godt tilbake og henvende dere til hans blogg som kanskje oppdateres naar min ikke gjoer det. Her er altsaa et annet perspektiv paa hva vi gjoer her nede: http://etiopiens.blogspot.com

Glimt fra amharisktimen

Opplegget som brukes kalles "growing participator approach", etter en filosofi om at man boer laere spraak paa samme maate som babyer. Dvs at de foerste 2 ukene kun er laereren som faar lov aa snakke, men vi skal lytte og laere aa gjwenkjenne ordene. Og saa faar vi lov til aa gjoere som ho (altsaa laerer Selamawit) ber oss om; kle paa dukka,tilberede kaffe saann-og-saann osv. Leksene bestaar av aa hoere paa opptak av ord og peke paa bildet som hoerer til. Liker dette saa mye bedre enn den vanlige gloseboka og gramatikkterpinga!
I slutten av neste uke skal vi kunne 750 ord, og etter en kort hoestferie skal vi faa lov til aa snakke. Tiden vil vise hvor vanskelig det blir...

Hoensehuset er forresten snart ferdig! Haaper paa aa kunne plukke egg til helga :)

Ferenjiis paa langtur

 

Saa naa har vi vaert paa tur i soer-Etiopia en ukes tid. Og endelig har jeg faat komprimittert litt bilder saa det ikke tar et AAR aa laste opp- tenker det er like greit som aa begynne aa greie ut om forskjellene og gledene her nede?  Det har kort sagt vaert intenst, interessant, litt slitsomt samtidig som veldig morsomt.

Det aa se en bil med hvite folk er visst dagens hoeydepunkt for barna som enda hadde nyttaarsferie. De roper "yu-yu-YU" (altsaa "you"), "fereeeeenji" ("vestlig/hviting") og danser og shower for aa faa oss til aa kaste tomflaskene vaare ut vinduet til dem. Fin underholdning under laaange bilturer, men man blir litt lei i lengden av maset om penger og flasker og godteri. Heldigvis er det visst ikke saa ille som for noen aar siden da. Det var bare ett par som maatte ta paa meg ;)

I Jabello ble vi overrasket over en diger reklmeposter som skroet av byens eneste nettcafe. Den viste seg aa vaere ca paa stoerrelse med en telefonkiosk. Her sitter vi aa venter paa aa ringe opp nettet (flashback til barndommen anyone?) Fikk bare saavidt sendt avgaarde en 3-setninglang mail i loepet av 10 minutter.

Teramittue paa vei mellom Jabello og Mega; byene Oeyvind vokste opp i paa 90-tallet.

Thorbjoern tester ut lianene i Arba Minch.

De siste dagene var vi sammen med Marie og Thorbjoern i soer-Omo-dalen der de fleste av de tradisjonelle stammefolkene bor. Du vet de du ser bilder av med halsringer, leppeplater, perlesmykker og skinn- eller bananbladskjoert om de har noe paa seg overhodet. Vi tillot oss aa vaere skikkelige ferenjiis (se forklaring ovenfor) og betale alt for mye for aa joine en Hammerstamme for en kveld. Fikk servert kaffe brygget paa skallet av boennene (ca like vannete som det hoeres ut som) hjemme i hytta til guidens mor, og paa kvelden var vi med paa en orntli landsbyfest. Selv om det tok lang tid foer jeg vaar overbevist at det ikke kun varet show satt opp for oss 4. Dansinga var en slags "bjoernen sover" der jentene maatte hoppe og shake saa naerme mennene som mulig men saa flykte unna for aa ikke bli hoppa paa. Ettersom de gamle damene baade dyttedansa meg helt fremmers OG lot vaere aa advare meg om flyktingen ble jeg "angrepet" av mer enn en Hammermann. Ursj, hehe. Roemte etterhvert til dameteltet der de satt og drakk hjemmebryggede saker og var svaert ivrige i aa laere meg og Marie noen Hammersanger. Siden vi ikke klarte oss saa bra, laerte vi de heller "jeg gikk en tur paa stien" tilbake, som falt i svaert god jord :) Diverse melodier av Ko-koo-ko-koo fulgte oss hele veien tilbake til bilen da vi dro hjem i 8-9-tiden, som for oss er den nye leggetiden ;)

Velkommen til 2005

Naa har vi vaert her i en maaned allerede. Den 13. etiopiske maaneden vel og merke, som "samler opp" alle de 31. i resten av maanedene pluss skuddaarsdager, slik at alle de andre 12 andre maanedene er paa noeyaktig 30 dager.
I gaar var den siste 5 dager lange maaneden over, og vi tredde inn i aar 2005 etter den Etiopiske ortodokse kalenderen. De ulike tradisjonene fant vi ut av litt etter litt- foerst ble vi overfalt av jentegjenger som spilte trommer, dansa og sang en egen nyttaarssang og som spurte om penger etterpaa (ikke ulikt julebukk) og ikke lenge etterpaa moette vi paa guttene som hadde tegnet godt-nyttaar-tegninger og solgte dem paa gata og paa doera vaar. Vi endte opp med 4 stk. Ellers er det visst vanlig aa besoeke og spise hjemme hos hverandre. Vi endte opp hos en familievenn av Oyvind og hennes lokale ektemann i ikke midre enn 9,5 timer. Veldig koslig, saerlig da stormen og overforbruk gjorde at stroemmen gikk og vi ble sittende med stearinlys inne og poesregn utenfor ut kvelden :)

Gleder meg mer og mer til aa utforske Etiopia utenfor Addis Abeba paa fredag. Har faatt oss en bok over slanger og fugler saa vi kan grue/glede oss til alt man kan moete paa. Hihi.

Take care!

Naa har vi bosatt oss i Addis Abeba

Internett her i Etiopia er slett ikke saa ille som fryktet, iallefall ikke i hovedstaden. Naa sitter jeg paa en blikkskur-internettkafe, og nyter vaar foerste dag uten ting som maa ordnes. Siden torsdag har vi faatt oss etiopisk telefonnummer, satt oss inn i bussystemet, faatt oss et par lokale venner (de har ferie naa saa de ber oss med paa fest eller kaffe hele tiden) samt ordnet et hus aa bo i. Stedet som jeg skroet av aa ha avtalt til 70 kr maaneden viste seg aa koste 70 kr dagen. Javisst er det billigere i Afrika enn i Norge, men vi burde kanskje klart aa tenke oss frem til at det var litt for godt til aa vaere sant. Eiendomsmarkedet i Etiopia er et kapittel for seg selv: vi brukte en hel dag vandrende rundt i nabolaget med vennene vaare (og et par tilfeldige nysgjerige folk)og deres eiendomsmeglervenn som hadde kontakter og skulle ha 10% av den endelige summen, og som dermed raader utleierne til aa presse oss til aa betale for lengst mulig tid. Thorbjoern, Marie, Oeyvind og meg endte opp med huset til en bortreist amerikansk misjonaer. Det ligger paa en fredlig tomt som tilhoerer en kirke som driver teologisk skole, lederopptrening og jazzmusikkskole. Prisen er en del mer enn tiltenkt (egentlig hadde vi haapt aa bo litt mer likt som lokalfolk) men naa har vi iallefall et rolig sted aa trekke oss tilbake til med forholdsvis god standard. Kanksje jeg faar opp litt bilder ettehvert?

Saann ellers er det masse fine fugler overalt, og blomsterbusker i hagene og groeftekantene som jeg elllers bare har sett som potteplanter. Det er fremdeles regntid, saa alt er frodig og groent og du maa ha med deg paraply selv om det er straalende sol siden du aldri vet naar regnskyllet kommer. I gaar var vi i sentrum og kom over en gate der elven nettopp hadde flommet over og dratt med seg butikkinnhold, biler, knust midtrabattene og fylt det meste med gjoerme. Saan ellers er vaeret ikke saa vaerst, norsk-sommer-varmt om dagen og en god del kaldere om natta. Hadde ikke sett for meg at langermet og ullundertoey var noedvendig som pysj, men saa befinner vi oss paa 2400 meters hoeyde ogsaa.
Boennerop vekker oss hver morgen/natt- de ortodokse kristne begynner mellom klokken 3 og 5 med noe som hoeres ut som fylleskraaling for meg, og klokken halv 6 tar muslimene over med morgenboennen sin. Takk og lov for oerepropper.
Om morgenen spiser vi nybakt broed og te for 2 kr tilsammen paa kantinen paa den teologiske skolen. Ikke vaerst, og maten ellers er kjempegod! Det gaar mye i injera (en slags stor, sur lefse) og wott (som kan veare mange slags forskjellig type kjoettrett/gryte. Magene jobber hardt for aa omstille seg, men foereloepig har ingen blitt syke. Bortsett fra Oeyvind som er forkjoela.

Paa fredag drar vi soeroever for aa utforske Oeyvinds varme barndomsdal: soer-Etiopia. Awasa, Jabello, Mega og Arba Minch ligger vesentlig lavere enn Addis Abeba saa jeg ser for meg at det blir varmere, mindre urbant og litt mer likt mine fordommers Afrika egentlig. Vi har leid bil med sjaafoer, saa naa kan dere som var redd for at vi skulle farte rundt alene i bushen (*host, mormor*) roe dere. Litt mer humpete veger og det aa ikke kunne stole for mye paa at alt gaar som planlagt hoerer nok med, men mer enn det toer jeg ikke love aa fortelle om foer vi er tilbake om to uker ca ;)

Takk for naa- jeg gaar og tar meg en guava.

Verdens beste



Verdens beste mann



Verdens beste gjester (her representert ved favorittjentene ;)

Verdens beste middag

Verdens beste bryllupsreise







Min Øyvind for resten av livet. Og jeg er hans :D