Nye tilstander

Okei, siden jeg ikke er veldig flink til å oppdatere blir det en spurtende oppdatering siden sist her:




Jeg er ikke i Israel lenger. Etter 4 deilige og lærerike måneder i Mevassereth Ziyyon var det veldig trist å ta farvel med folkene i "det norske huset i gata" og med alle de skjønne gamle israelerne (altså både jøder og arabere av alle slags nasjonaliteter) med et helt villt spekter av livshistorier. Samtidig var det herlig å komme hjem til Norge, bacon, familie og ikke minst min tålmodige og fantastiske Øyvind.

Våren gikk med til å jobbe på Bristol konditori i Trondheim. Jeg og Georginekaken utviklet et inderlig fiendskap ettersom den både var det dyreste vi hadde og den kaken som likte aller best å skli rundt/av fat og esker den skulle ligge på. Ellers var det helt ok. Søte Israelske gamlinger ble erstattet av søte trønderske gamlinger som ettehvert fikk favorittene sine klare på fatet (tallerken heter fat i Trøndelag, shjø. I know: helt feil.) allerede før de kom inn døra til sin faste tid. Og kaffe selvfølgelig, veldig mye kaffe. Følte meg litt som friends-Rachel noen ganger. Bare i en "60 år etter den siste episoden"-spesial.
Forresten fikk jeg samtidig, takket være kollektivet jeg havnet i, prøvd meg på en freganerlivsstil (light i mitt tilfelle). Du har hørt om ordet, men husker ikke heelt hva det er nei? Varer utgått på dato, eller kastet av butikkene på grunn av små skavanker. Ikke så ekkelt som det høres ut som. Man ser liksom poenget når man finner en ESKE chilisjokolade som gikk ut i går og som smaker like godt, eller 24 syltetøysglass som er kastet siden ett er knust og har søt til de andre i pakken. Hadde noen fine middagsstunder der vi satt og telte opp hvor mange småpenger vi hadde måttet legge ut for det vi ikke fant til middag, og følte oss frie og utenfor forbrukersamfunnets syke verden.

Hardt oppstarte konditoripenger rant pent ut igjen i bryllupsplanlegging. Takk og lov at det er overstått og at jeg ikke skal gifte meg en gang til. Ja, det er koslig å skulle gifte seg menduverden så mye koseligere det er å være gift og ikke skulle jobbe med og drømme om den ene dagen i flere måneder. Likevel skal det sies at dagen i seg selv var helt fabelaktig (mer om det i egen post ovenfor, siden jeg ikke føler for å skrive kjapt om bryllupet vårt som en del av en "oppdatering siden sist") og at jeg er evig takknemlig til alle dere som hjalp til med stort og smått på forhånd og på selve dagen.

Og nuh sitter jeg og skal egentlig pakke til Afrika. Tenk; for ett år siden var jeg student og bodde 10 min med sykkel unna kjæresten min i Trondheim, og nå skal jeg og min mann tilbringe 4 måneder i Etiopia! Noe så bra kunne jeg ikke engang klart å dagdrømme meg frem til på egenhånd.
5. september går flyet. Vi skal gå på språkskole på dagtid og innimellom prøve å få til litt turer rundt i landet så jeg får sett hvordan Øyvind vokste opp som misjonærbarn. Leiligheten i Addis Abeba er reserver  til 70 kr måneden for to soverom, bad og kjøkken, og reisefeberen sniker seg på dag for dag. Og så kommer vi hjem til jul, på bittelille julaften :)

Etiopia har visstnok verdens 4. dårligste internettforbindelse, så jeg vet ikke om jeg får oppdatert så mye underveis, men jeg håper det! Om man skal ha kontakt, så send mail til andrearavna@yahoo.com (har ikke fått skiftet navn til Andrea Ravnå Raen enda)siden Facebook sannsynligvis blir for mye å laste.

Sånn- det var alt jeg kom på for nå. Ikke så reint lite egentlig. Om du har skummet gjennom alt over og nå kun leser det her så skjønner jeg deg godt og er like glad i deg likevel ;)
Ha en fin høst og Gud velsigne deg!

På apostlenes hester gjennom Galilea

Har innsett at jeg kun har tre uker igjen her i landet før jeg flytter tilbake til Norge. Gleder meg selvfølgelig masse til å se alle kjente og kjære igjen, men istedenfor å gå og lengte skal jeg prøve å få så mye som mulig ut av helgene som gjenstår!

Etter flere relativt stillesittende uker (influensa finnes her nede også, desverre...) var det deilig å komme seg skikkelig ut og bokstavelig talt følge i Jesu fotspor forrige fredag og lørdag! Ruten startet i Nasareth hvor han vokste opp og endte opp i Kapernaum der han fant flere av disiplene sine, gjorde under og visstnok skal ha bodd en stund i huset til Peter. Fikk også vært innom blant anna dagens Kanaan, Bergprekenfjellet, Migdal (hvor Maria Magdalena kom fra). Selv om de moderne byene og trafikken ikke akkurat forteller så mye i seg selv, var det stilig å kjenne på hvordan det faktisk må ha vært å gå rundt i Galileaområdet, og se for seg hvilken merkelig opplevelse det må ha vært å være en del av den snodig sammensatte gjengen som var områdets desidert største snakkis. Det å stå i en nesten-intakt synaoge fra Jesu tid gir nye perspektiver på hvordan denne jødiske nabogutten må ha blitt sett på av folkene i nabobygdene. Da innbyggerene i Kapernaum så hvordan han helbredet syke og gale i fleng, forsøkte de å holde ham igjen i byen. Jesus svarte dem:

"Også i de andre byene må jeg forkynne det glade budskap om Guds rike. Det er det jeg er utsendt for"
-Lukas 4,43

Lurer på hvor mange av dem som så ham helbrede og tale i vei om ting langt større enn deres målestokk, som forstod hvilken betydning han faktisk spilte for verden og tidene fremover. Og at det en dag skulle komme turister for å prøve å gjenoppleve en brøkdel av det de fikk sett...



Utenom direkte Jesus-relaterte ting fikk jeg også møtt på
- En vaskekte Kibbutz-cowboy som gav meg skyss på hesteryggen
- Ville skilpadder (helt gæærne! ...eller frittgående, som jeg mente å si)
- Det nydelige naturreservatet rundt Arbel-klippene. 400 m rett ned, med utsikt over Galileasjøen og en grottelandsby ved foten av fjellet.

Frister det? Hele oppskriften finner du på http://www.jesustrail.com/!

Svar før man spør

Av og til opplever jeg ting jeg ikke klarer å holde kjeft om. Bønnesvar er en av dem!

Neste uke kommer min elskede Øyvind ned til Israel for 2 uker (jeg gleder meg villt!! ..men det er egentlig ikke poenget her...) Fant ut i forgårs at på grunn av diverse retningslinjer for voluntørhuset ville det koste flere tusen å kunne overnatte i samme hus som meg. Sure penger å betale i tillegg til mat og flybillett, og nærmeste hotell er i Jerusalem, 20 min unna med buss. :/
Har bedt uspesifikt om at det må løse seg på en måte, og etterhvert falt det meg inn å spørre det hyggelige paret nedi gata som jeg hadde møtt én gang tidligere, da jeg ble bedt inn etter å ha vært på massasjetime hos hjemmestudioet hennes.

Og dermed står jeg altså foran en så godt som fremmed dør og føler meg passe desperat mens jeg presenterer saken: "Hello! Do you remember me...? Øøhm, I wondered if you by any chance had a room extra in your house and is interested in renting it out..."
Jeg har knapt fått begynt å forklare hvem som trengte det og situasjonen ellers før paret guider meg inn til rommet med ferdig oppredd seng og egen inngangsdør.
"We have been praying the last days for God to send someone to use it!"
Ikke ville de ha betalt for tjenesten heller, men noe skal vi nok klare å gi dem tilbake :)

De neste to timene ble jeg enda bedre kjent med to fantastisk dedikerte mennesker, den typen som bare ved å være i samme rom inspirerer deg til å leve nærmere Gud. Og hvorfor ikke gjøre akkurat det? Han er tydeligvis den aller beste å legge bekymringene mine i hendene på, noe jeg av en eller annen grunn må minnes på gang på gang.

"Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg. Så vær ikke bekymret for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage."
-Matteus 6, 33-34

Gratis prøvetime i magedans

Så, etter nesten en måned i Israel tenkte jeg det var på tide å finne meg en passende fritidsaktivitet. Etter å hå googlet "bellydance Jerusalem", mailet litt frem og tilbake med en lærer og betalt en drosjesjåfør litt for mye for å hjelpe oss å finne frem sto jeg altså der i kaffebørsen-tskjorte og lånt "raslesjal". Hvor vanskelig kunne det egentlig være å vrikke seg rundt og få det til å lage lyd, liksom?

Husker du de greiene fra barneskolen der man skulle gni en hånd på magen samtidig som man klappet seg på hodet? Magedans virka litt som samme opplegget, bare at det inkluderte hele kroppen. "Hendene opp sånn, føttene slik og hofta opp-ned-opp-twist". Gikk brukbart (les: så ut som en av fotballgutta i den obligatoriske dans-i-gymtimen) så lenge rytmen holdt seg på et fornuftig nivå, men det varte selvfølgelig ikke særlig lenge. På kom shangala-bangala-musikken i 5dobbelt tempo, og maks én av kroppsdelene mine klarte å følge med på det de skulle... Muligens det mest ugrasiøse jeg har gjort i hele mitt liv.

Jeg er ikke sikker på om magedans er noe jeg kommer til å investere uhorvelig mye krefter i. I kveld er "neste trening" som jeg sa jeg kanskje kom på, men så sitter jeg altså her og skriver om det istedet... Men nå er det iallefall sjekket ut, og om ikke jeg fortsetter med det kan kanskje du prøve deg istedet?

Bank, bank...

...fordi på sabbatskvelden er det ikke lov å trykke på knapp, og dermed er det altså ikke ringeklokka som forstyrrer oss der vi sitter og spiller ligretto i vårt norske hus. De som har bodd her en stund gir hverandre et "vi vet hva som kommer nå"-blikk og Ninni går nedover for å møte de ortodokse naboene. Flytte bilen fra oppkjørselen? En kopp sukker? Neida...

"Ungene har kommet borti lysbryteren, og de får ikke sove med lyset på."
5 minutt og en lysbryter senere er Ninni tilbake igjen, og ligretto fortsetter.

Akkurat når jeg trodde jeg hadde vent meg til stedet, fortsetter det å vippe meg litt av pinnen. Jeg liker det :)

Shalom fra Jerusalem

Utsikt fra vanntårnet på toppen av åsen "min". Lysene på åsen bak flaggstengene er kanten av Jerusalem, og til høyre for det ligger Oljeberget.

Ja, jeg sier som regel Jerusalem selv om det ville vært mer korrekt å si Mevassareth; en liten kommune 20 min utenfor Jerusalem. Dette har vært mitt nye hjem i 6 dager, men en blanding av mye nytt å sette seg inn i, en alt for oppslukende bok (nr. 2 av "Game of thrones"-serien) og en ekkel anelse om hvor ute av skrivetrening jeg er har holdt meg fra å oppdatere før nå. Men nå er det lørdag og sabbat, og netsen ingen unnskyldninger igjen for å drøye skrivingen lengre... Så til dere som lovte at følger med og savna nye innlegg: jeg håper dere leser dette nå og er fornøyd :P

Allerede første dagen her i Israel følte jeg meg underlig mye hjemme. Ikke at det ligner på tidligere hjem da: her kan jeg rusle ut i pysjen og plukke modne grapefrukt fra treet i bakgården. Skulle bare ønske at jeg likte grapefrukt... men det er kult å ha muligheten da! Bor sammen med 4 andre voluntører som alle virker sporty og omgjengelige (gode sjanser for å støte på sånne mennesker når man leter blant voluntører vil jeg tro!) og huset er over alle forventninger:)

Kjøkken, stue og soverom ^

Jobben min på et dagsenter for eldre har jeg allerede rukket å bli veldig glad i, hovedsaklig på grunn av menneskene der. Kanskje ikke så mye engelskkunnskaper at det gjør noe, men desto flere smil og velvilje til å lære meg masse hebraisk. Enn så lenge synes jeg det er kjempespennende å lære et nytt språk, og prøver å utnytte engasjementet maksimalt mens det enda er der... Selve jobben kan jeg fortelle mer om seinere, og kanskje også få servert noen bilder :)

I går fikk jeg med meg Synnøve til byen for å utforske gamlebyen der serverdighetene ligger tett i tett. De fleste andre her er som Israelsveteraner å regne i forhold til meg og har sett turistattraksjonene mange ganger allerede, men for meg var første gang innenfor de 500-2500 år gamle murene helt magisk. Hele tiden må jeg stoppe og prøve å innse at jeg faktisk befinner meg på et sted med så enormt mye histore. Man kan rusle flere kvartaler i det som føles som endeløse tunneller av salgsboder og stadig komme over arkitektur som får deg til å føle deg som en del av en film. Siden det var sabbatskvelden var klagemur-området fullt av jøder i rare hatter, sorte klær, og sjal som ba, sang og danset på hvert sitt område for menn og kvinner. Enda godt jeg ikke kunne noen av sangene, hvis ikke hadde jeg ikke klart å la være å bli med og dummet meg heelt ut :P Men jeg får vel sjanser til det senere, for det er garantert ikke siste gang jeg besøker gamlebyen! Heldigvis :)

Jeg er veldig glad for å ha 6 måneder til å nyte og utforske Israel på. Forhåpentligvis iallefall, hvis visumsøknaden min kommer gjennom (bønneemne!). Men akkurat nå er det tid for å legge seg siden sabbaten nærmer seg slutten og jobben begynner igjen i morgen klokka 7.

Drømmepause

...Eller "pausedrømming" er mer korrekt. Så klarte jeg ikke å holde meg fra et "eksamenslesing er så kjedelig at jeg må oppdatere andre om det"-innlegg likevel. Men fortvil ikke, jeg behøver ikke legge ut om alle pinene som følger med slike perioder (som dere sikkert allerede kjenner til), men skal heller hjelpe dere som sitter der og leser, sånn som meg, til å sveve unna bøkene litt.

Og til dere som er ferdige med alle eksamenene og (les med erte-bitter-misunnelig stemme) er så snille å oppdatere med om hvor digg det er å ha sommerferie på facebook osv: lev ut litt av drømmene for meg, så kommer jeg snart etter ;)

Med kun én eksamen mellom meg og slutten på mitt første år som student blir det mye drømming om hva jeg skal gjøre når friheten strømmer på om en uke. Foruten å kunne lese skjønnlitterærer bøker igjen og sove lenge, er det en del minner som godt kan gjentas, med eller uten nye vrier...

Hytteturer med NULL program, vannmelon (pluss en del mindre sunne ting) og skurrete radio.

Roadtrips til ingensteds













Krabbeturer!

Dresintur/elgsafari

Musikk og festivalstemning















...og så mye mer som ikke får plass i ett lite innlegg....
Det er masse å glede seg til i sommer! Men enn så lenge får vi (jeg) bite tennene sammen og få disse eksamenene unnagjort!
Lykke til hvis du trenger det :)