Så, etter nesten en måned i Israel tenkte jeg det var på tide å finne meg en passende fritidsaktivitet. Etter å hå googlet "bellydance Jerusalem", mailet litt frem og tilbake med en lærer og betalt en drosjesjåfør litt for mye for å hjelpe oss å finne frem sto jeg altså der i kaffebørsen-tskjorte og lånt "raslesjal". Hvor vanskelig kunne det egentlig være å vrikke seg rundt og få det til å lage lyd, liksom?Husker du de greiene fra barneskolen der man skulle gni en hånd på magen samtidig som man klappet seg på hodet? Magedans virka litt som samme opplegget, bare at det inkluderte hele kroppen. "Hendene opp sånn, føttene slik og hofta opp-ned-opp-twist". Gikk brukbart (les: så ut som en av fotballgutta i den obligatoriske dans-i-gymtimen) så lenge rytmen holdt seg på et fornuftig nivå, men det varte selvfølgelig ikke særlig lenge. På kom shangala-bangala-musikken i 5dobbelt tempo, og maks én av kroppsdelene mine klarte å følge med på det de skulle... Muligens det mest ugrasiøse jeg har gjort i hele mitt liv.
Jeg er ikke sikker på om magedans er noe jeg kommer til å investere uhorvelig mye krefter i. I kveld er "neste trening" som jeg sa jeg kanskje kom på, men så sitter jeg altså her og skriver om det istedet... Men nå er det iallefall sjekket ut, og om ikke jeg fortsetter med det kan kanskje du prøve deg istedet?
1 kommentar:
Haha :)
Legg inn en kommentar