lørdag, november 5

Shalom fra Jerusalem

Utsikt fra vanntårnet på toppen av åsen "min". Lysene på åsen bak flaggstengene er kanten av Jerusalem, og til høyre for det ligger Oljeberget.


Ja, jeg sier som regel Jerusalem selv om det ville vært mer korrekt å si Mevassareth; en liten kommune 20 min utenfor Jerusalem. Dette har vært mitt nye hjem i 6 dager, men en blanding av mye nytt å sette seg inn i, en alt for oppslukende bok (nr. 2 av "Game of thrones"-serien) og en ekkel anelse om hvor ute av skrivetrening jeg er har holdt meg fra å oppdatere før nå. Men nå er det lørdag og sabbat, og netsen ingen unnskyldninger igjen for å drøye skrivingen lengre... Så til dere som lovte at følger med og savna nye innlegg: jeg håper dere leser dette nå og er fornøyd :P

Allerede første dagen her i Israel følte jeg meg underlig mye hjemme. Ikke at det ligner på tidligere hjem da: her kan jeg rusle ut i pysjen og plukke modne grapefrukt fra treet i bakgården. Skulle bare ønske at jeg likte grapefrukt... men det er kult å ha muligheten da! Bor sammen med 4 andre voluntører som alle virker sporty og omgjengelige (gode sjanser for å støte på sånne mennesker når man leter blant voluntører vil jeg tro!) og huset er over alle forventninger:)

Kjøkken, stue og soverom ^

Jobben min på et dagsenter for eldre har jeg allerede rukket å bli veldig glad i, hovedsaklig på grunn av menneskene der. Kanskje ikke så mye engelskkunnskaper at det gjør noe, men desto flere smil og velvilje til å lære meg masse hebraisk. Enn så lenge synes jeg det er kjempespennende å lære et nytt språk, og prøver å utnytte engasjementet maksimalt mens det enda er der... Selve jobben kan jeg fortelle mer om seinere, og kanskje også få servert noen bilder :)

I går fikk jeg med meg Synnøve til byen for å utforske gamlebyen der serverdighetene ligger tett i tett. De fleste andre her er som Israelsveteraner å regne i forhold til meg og har sett turistattraksjonene mange ganger allerede, men for meg var første gang innenfor de 500-2500 år gamle murene helt magisk. Hele tiden må jeg stoppe og prøve å innse at jeg faktisk befinner meg på et sted med så enormt mye histore. Man kan rusle flere kvartaler i det som føles som endeløse tunneller av salgsboder og stadig komme over arkitektur som får deg til å føle deg som en del av en film. Siden det var sabbatskvelden var klagemur-området fullt av jøder i rare hatter, sorte klær, og sjal som ba, sang og danset på hvert sitt område for menn og kvinner. Enda godt jeg ikke kunne noen av sangene, hvis ikke hadde jeg ikke klart å la være å bli med og dummet meg heelt ut :P Men jeg får vel sjanser til det senere, for det er garantert ikke siste gang jeg besøker gamlebyen! Heldigvis :)

Jeg er veldig glad for å ha 6 måneder til å nyte og utforske Israel på. Forhåpentligvis iallefall, hvis visumsøknaden min kommer gjennom (bønneemne!). Men akkurat nå er det tid for å legge seg siden sabbaten nærmer seg slutten og jobben begynner igjen i morgen klokka 7.

onsdag, juni 1

Drømmepause

...Eller "pausedrømming" er mer korrekt. Så klarte jeg ikke å holde meg fra et "eksamenslesing er så kjedelig at jeg må oppdatere andre om det"-innlegg likevel. Men fortvil ikke, jeg behøver ikke legge ut om alle pinene som følger med slike perioder (som dere sikkert allerede kjenner til), men skal heller hjelpe dere som sitter der og leser, sånn som meg, til å sveve unna bøkene litt.

Og til dere som er ferdige med alle eksamenene og (les med erte-bitter-misunnelig stemme) er så snille å oppdatere med om hvor digg det er å ha sommerferie på facebook osv: lev ut litt av drømmene for meg, så kommer jeg snart etter ;)

Med kun én eksamen mellom meg og slutten på mitt første år som student blir det mye drømming om hva jeg skal gjøre når friheten strømmer på om en uke. Foruten å kunne lese skjønnlitterærer bøker igjen og sove lenge, er det en del minner som godt kan gjentas, med eller uten nye vrier...

Hytteturer med NULL program, vannmelon (pluss en del mindre sunne ting) og skurrete radio.



































Roadtrips til ingensteds













Krabbeturer!















Dresintur/elgsafari



















Musikk og festivalstemning















...og så mye mer som ikke får plass i ett lite innlegg....
Det er masse å glede seg til i sommer! Men enn så lenge får vi (jeg) bite tennene sammen og få disse eksamenene unnagjort!
Lykke til hvis du trenger det :)

mandag, januar 24

Terningkast 5

Det er noen ting man visstnok er nødt til å ha testet ut for å være en skikkelig Trondheimsstudent:

1- Bli medlem/engasjert på Samfundet
2- NTNUI-treningssentra
3- Koietur i Trøndelagstraktene (koie = enkel hytte, eid av studentsamskipnaden i Trondheim)

Etter et halvt års tid har jeg altså endelig fullført lista, med en koietur til Iglbu på Ilfjellet.

Iglbu under fine værforhold (altå fra nettsidene.) Legg til litt tåke, sludd og en meter ekstra (våt) snø, så får du et mer oppdatert bilde...









God mat er uunnværlig når det kommer til å veie opp for kjiipt vær. Heldigvis hadde vi nok snacks til å også veie opp å ikke finne frem til hytta før godt utpå natta, for å så måtte bryte seg inn fordi noen (*kremt* ...meg) hadde glemt nøkkelen hjemme på kjøkkenbordet.





I motsetning til de andre har jeg aldri prøvd isfiske før. Egentlig har jeg ikke prøvd å fiske særlig mye før i det hele tatt- det er etter min erfaring så langt nemlig ganske stillesittende og uproduktivt. Desverre ble det ikke veldig mye kulere av å legge til isunderlag, vind og sluddbyger... Tradisjonen tro ble det null fisk, men desto mer kakao, pizzaboller og kake. Nok en gang- SÅ viktig med noe godt å bite i!




Dagens moral er:
Koietur med uheldig vær og null fisk: terningkast 2

Koieturen inkludert herlige folk og god mat: terningkast 5!
(fordi 6 ville vært for uanstendig... neida. Men litt urealistisk.)

...og nå tenker du kanskje at jeg har blitt aldri så lite ekstra januarlubben etter alt dette matpratet? Mulig du har rett altså, men heller det enn å være gretten og tynn! Dessuten er det tid for hverdag og husmannskost nå som det er mandag igjen, OG jeg har en date med treningssenteret i morra.

lørdag, desember 25

Alias er best når...

...Mormor er med!

Lillebror: "Ok. Det er et land, som de på engelsk kaller "down under". Det er varmt, og det bor kengeruer der! Et kjempestort, land, en øy... De snakker engelsk der!"
(Fragmenter av dette gjentatt i ca 30 sek.)
Mormor: "... ehm... Åh! ....nei. Har jeg aldri hørt om!"

-Men "kjei" klarer ho :D

Jul er aller best når man topper det med ekte familiekos :)

onsdag, november 10

Mitt første og siste moteinnlegg

Kanskje burde jeg egentlig omdøpe denne
bloggen til "tanker når jeg egentlig skal jobbe med innleveringsoppgaver"? Jer er nemlig i en sånn situasjon igjen, der jeg hadde bestemt meg for å være SÅ effektiv i dag men endte opp med å gjøre masse anna. En god runde yoga, litt skype med lillebror, rådyr-spotting i lunden utenfor vinduet (de skal være inni bildet til høyre der en plass) og pannekakemiddag...

Men over til tema, ja: mote. Jeg skal spare dere for bilder av meg selv i "dagens antrekk" med priser og butikkinfo og trutemunn. Om du mot formodning skulle bry deg, kan jeg opplyse at leseantrekket i dag består av ullundertøy (Devold), hettegenser (KRIK) og 2/3 av en punjabi fra Nepal (skreddersydd, oooh).
Jeg har sittet og drømt meg bort i fine kjoler i dag. Og jeg- som til i dag har nøyd meg med å kjenne til merker som "H&M", "fjellräven" (ja takk!) og "miss sixty" (nei takk) har tro det eller ei fått meg en ny favorittdesigner!
Navnet er Elie Saab. Google it. Samtlige kjoler jeg har sett til nå har vært helt nydelige- romantiske, flagrende, feminime og lange. Ikke noe lady gaga her i gården akkurat!


Blås i at en av disse kjolene sikkert koster mer enn studielånet mitt til sammen for i år, og at jeg måtte ha gått og sovt i den flere måneder i strekk bare for å tjene inn igjen portoen fra hvor enn denne Elie Saab bor...
En jente har da lov til å drømme seg bort litt?

Så da var det unnagjort- back to reality, aka oppgaven om "kategorisk persepsjon".

mandag, oktober 25

Skrivesperre. Eller noe i den duren.

Egentlig ville jeg ikke at det første innlegget fra studentlivet skulle handle om skole. Studentlivet- "det søte studentliv"- skulle jo være fest og fjas og nye bekjentskaper. Muffinsbaking, tur i marka, besøk fra Oslo og alt mulig sånt. Jovisst har jeg fått smakt på det, men hovedgrunnen til at jeg ikke har klart å oppdatere bloggen de siste 2 månedene har vel faktisk vært den første delen av ordet "studentlivet". Dette innebærer nemlig unektelig litt skole.

Sitter her med ex.Phil-oppgave (et kjennetegn på at du er på nederste trinn på Universitetet) og skal skrive om 3 store filosofers, samt mitt eget, syn på om vi virkelig eksisterer elller ikke. Om det du opplever akkurat nå egentlig er en drøm eller hvordan vi kan bevise at livet skjer på ekte liksom. K-j-e-m-p-e interessant.
Jovisst er det dype og meningsfylte spørsmål, men... la noen andre ta seg av det. Akkurat nå.

Så dette er altså 3. kvelden jeg sitter sånn som det her og stirrer på oppgaveteksten. Og får gjort masse nyttige ting: vanne blomster, rydde i klesskapet, teste ut nye spennende oppskrifter, tatt en joggetur, runde facebook (og resten av internett) og sjekka ut chatroulette... Sistnevnte er IKKE noe å anbefale- iallefall ikke for en jente alene om kvelden :S

Elin og jeg skulle liksom jobbe 2 timer for å deretter møtes og ta pause. Fordi vi er så flinke.
Elin har skrevet 650 ord siden sist.
Jeg har skrevet 17.

Tror jeg lider av den skjeldne sykdomen "nonproduktiv a pressioris"- en mangel på produktivitet om jeg ikke har et overhengende press på meg.. For eksempel en innleveringsfrist til neste dag e.l.

Noen råd for motivasjon og oppstarts-trix?

onsdag, september 29

Fønikser og hybelkaniner!


Over ett år har gått siden forrige blogginnlegg. I dag er dagen: som en føniks ut av ilden er "Tanker i natten" oppe og går igjen, til noens glede og andres komplette likegyldighet.

Om 10 min går bussen til Trondheim sentrum, og videre til dagens forelesninger og kollokvier på NTNU Dragvoll. Jeg rekker altså ikke glede dere med lange utbroderinger om hva som har skjedd siden sist. Men ta det med ro: det kommer nok etterhvert.
Andrea har nemlig blitt blogger igjen!


...så er det bare å glede seg :)