Svar før man spør

Av og til opplever jeg ting jeg ikke klarer å holde kjeft om. Bønnesvar er en av dem!

Neste uke kommer min elskede Øyvind ned til Israel for 2 uker (jeg gleder meg villt!! ..men det er egentlig ikke poenget her...) Fant ut i forgårs at på grunn av diverse retningslinjer for voluntørhuset ville det koste flere tusen å kunne overnatte i samme hus som meg. Sure penger å betale i tillegg til mat og flybillett, og nærmeste hotell er i Jerusalem, 20 min unna med buss. :/
Har bedt uspesifikt om at det må løse seg på en måte, og etterhvert falt det meg inn å spørre det hyggelige paret nedi gata som jeg hadde møtt én gang tidligere, da jeg ble bedt inn etter å ha vært på massasjetime hos hjemmestudioet hennes.

Og dermed står jeg altså foran en så godt som fremmed dør og føler meg passe desperat mens jeg presenterer saken: "Hello! Do you remember me...? Øøhm, I wondered if you by any chance had a room extra in your house and is interested in renting it out..."
Jeg har knapt fått begynt å forklare hvem som trengte det og situasjonen ellers før paret guider meg inn til rommet med ferdig oppredd seng og egen inngangsdør.
"We have been praying the last days for God to send someone to use it!"
Ikke ville de ha betalt for tjenesten heller, men noe skal vi nok klare å gi dem tilbake :)

De neste to timene ble jeg enda bedre kjent med to fantastisk dedikerte mennesker, den typen som bare ved å være i samme rom inspirerer deg til å leve nærmere Gud. Og hvorfor ikke gjøre akkurat det? Han er tydeligvis den aller beste å legge bekymringene mine i hendene på, noe jeg av en eller annen grunn må minnes på gang på gang.

"Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg. Så vær ikke bekymret for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage."
-Matteus 6, 33-34

Gratis prøvetime i magedans

Så, etter nesten en måned i Israel tenkte jeg det var på tide å finne meg en passende fritidsaktivitet. Etter å hå googlet "bellydance Jerusalem", mailet litt frem og tilbake med en lærer og betalt en drosjesjåfør litt for mye for å hjelpe oss å finne frem sto jeg altså der i kaffebørsen-tskjorte og lånt "raslesjal". Hvor vanskelig kunne det egentlig være å vrikke seg rundt og få det til å lage lyd, liksom?

Husker du de greiene fra barneskolen der man skulle gni en hånd på magen samtidig som man klappet seg på hodet? Magedans virka litt som samme opplegget, bare at det inkluderte hele kroppen. "Hendene opp sånn, føttene slik og hofta opp-ned-opp-twist". Gikk brukbart (les: så ut som en av fotballgutta i den obligatoriske dans-i-gymtimen) så lenge rytmen holdt seg på et fornuftig nivå, men det varte selvfølgelig ikke særlig lenge. På kom shangala-bangala-musikken i 5dobbelt tempo, og maks én av kroppsdelene mine klarte å følge med på det de skulle... Muligens det mest ugrasiøse jeg har gjort i hele mitt liv.

Jeg er ikke sikker på om magedans er noe jeg kommer til å investere uhorvelig mye krefter i. I kveld er "neste trening" som jeg sa jeg kanskje kom på, men så sitter jeg altså her og skriver om det istedet... Men nå er det iallefall sjekket ut, og om ikke jeg fortsetter med det kan kanskje du prøve deg istedet?

Bank, bank...

...fordi på sabbatskvelden er det ikke lov å trykke på knapp, og dermed er det altså ikke ringeklokka som forstyrrer oss der vi sitter og spiller ligretto i vårt norske hus. De som har bodd her en stund gir hverandre et "vi vet hva som kommer nå"-blikk og Ninni går nedover for å møte de ortodokse naboene. Flytte bilen fra oppkjørselen? En kopp sukker? Neida...

"Ungene har kommet borti lysbryteren, og de får ikke sove med lyset på."
5 minutt og en lysbryter senere er Ninni tilbake igjen, og ligretto fortsetter.

Akkurat når jeg trodde jeg hadde vent meg til stedet, fortsetter det å vippe meg litt av pinnen. Jeg liker det :)

Shalom fra Jerusalem

Utsikt fra vanntårnet på toppen av åsen "min". Lysene på åsen bak flaggstengene er kanten av Jerusalem, og til høyre for det ligger Oljeberget.

Ja, jeg sier som regel Jerusalem selv om det ville vært mer korrekt å si Mevassareth; en liten kommune 20 min utenfor Jerusalem. Dette har vært mitt nye hjem i 6 dager, men en blanding av mye nytt å sette seg inn i, en alt for oppslukende bok (nr. 2 av "Game of thrones"-serien) og en ekkel anelse om hvor ute av skrivetrening jeg er har holdt meg fra å oppdatere før nå. Men nå er det lørdag og sabbat, og netsen ingen unnskyldninger igjen for å drøye skrivingen lengre... Så til dere som lovte at følger med og savna nye innlegg: jeg håper dere leser dette nå og er fornøyd :P

Allerede første dagen her i Israel følte jeg meg underlig mye hjemme. Ikke at det ligner på tidligere hjem da: her kan jeg rusle ut i pysjen og plukke modne grapefrukt fra treet i bakgården. Skulle bare ønske at jeg likte grapefrukt... men det er kult å ha muligheten da! Bor sammen med 4 andre voluntører som alle virker sporty og omgjengelige (gode sjanser for å støte på sånne mennesker når man leter blant voluntører vil jeg tro!) og huset er over alle forventninger:)

Kjøkken, stue og soverom ^

Jobben min på et dagsenter for eldre har jeg allerede rukket å bli veldig glad i, hovedsaklig på grunn av menneskene der. Kanskje ikke så mye engelskkunnskaper at det gjør noe, men desto flere smil og velvilje til å lære meg masse hebraisk. Enn så lenge synes jeg det er kjempespennende å lære et nytt språk, og prøver å utnytte engasjementet maksimalt mens det enda er der... Selve jobben kan jeg fortelle mer om seinere, og kanskje også få servert noen bilder :)

I går fikk jeg med meg Synnøve til byen for å utforske gamlebyen der serverdighetene ligger tett i tett. De fleste andre her er som Israelsveteraner å regne i forhold til meg og har sett turistattraksjonene mange ganger allerede, men for meg var første gang innenfor de 500-2500 år gamle murene helt magisk. Hele tiden må jeg stoppe og prøve å innse at jeg faktisk befinner meg på et sted med så enormt mye histore. Man kan rusle flere kvartaler i det som føles som endeløse tunneller av salgsboder og stadig komme over arkitektur som får deg til å føle deg som en del av en film. Siden det var sabbatskvelden var klagemur-området fullt av jøder i rare hatter, sorte klær, og sjal som ba, sang og danset på hvert sitt område for menn og kvinner. Enda godt jeg ikke kunne noen av sangene, hvis ikke hadde jeg ikke klart å la være å bli med og dummet meg heelt ut :P Men jeg får vel sjanser til det senere, for det er garantert ikke siste gang jeg besøker gamlebyen! Heldigvis :)

Jeg er veldig glad for å ha 6 måneder til å nyte og utforske Israel på. Forhåpentligvis iallefall, hvis visumsøknaden min kommer gjennom (bønneemne!). Men akkurat nå er det tid for å legge seg siden sabbaten nærmer seg slutten og jobben begynner igjen i morgen klokka 7.

Drømmepause

...Eller "pausedrømming" er mer korrekt. Så klarte jeg ikke å holde meg fra et "eksamenslesing er så kjedelig at jeg må oppdatere andre om det"-innlegg likevel. Men fortvil ikke, jeg behøver ikke legge ut om alle pinene som følger med slike perioder (som dere sikkert allerede kjenner til), men skal heller hjelpe dere som sitter der og leser, sånn som meg, til å sveve unna bøkene litt.

Og til dere som er ferdige med alle eksamenene og (les med erte-bitter-misunnelig stemme) er så snille å oppdatere med om hvor digg det er å ha sommerferie på facebook osv: lev ut litt av drømmene for meg, så kommer jeg snart etter ;)

Med kun én eksamen mellom meg og slutten på mitt første år som student blir det mye drømming om hva jeg skal gjøre når friheten strømmer på om en uke. Foruten å kunne lese skjønnlitterærer bøker igjen og sove lenge, er det en del minner som godt kan gjentas, med eller uten nye vrier...

Hytteturer med NULL program, vannmelon (pluss en del mindre sunne ting) og skurrete radio.

Roadtrips til ingensteds













Krabbeturer!

Dresintur/elgsafari

Musikk og festivalstemning















...og så mye mer som ikke får plass i ett lite innlegg....
Det er masse å glede seg til i sommer! Men enn så lenge får vi (jeg) bite tennene sammen og få disse eksamenene unnagjort!
Lykke til hvis du trenger det :)

Terningkast 5

Det er noen ting man visstnok er nødt til å ha testet ut for å være en skikkelig Trondheimsstudent:

1- Bli medlem/engasjert på Samfundet

2- NTNUI-treningssentra
3- Koietur i Trøndelagstraktene (koie = enkel hytte, eid av studentsamskipnaden i Trondheim)

Etter et halvt års tid har jeg altså endelig fullført lista, med en koietur til Iglbu på Ilfjellet.

Iglbu under fine værforhold (altå fra nettsidene.) Legg til litt tåke, sludd og en meter ekstra (våt) snø, så får du et mer oppdatert bilde...

God mat er uunnværlig når det kommer til å veie opp for kjiipt vær. Heldigvis hadde vi nok snacks til å også veie opp å ikke finne frem til hytta før godt utpå natta, for å så måtte bryte seg inn fordi noen (*kremt* ...meg) hadde glemt nøkkelen hjemme på kjøkkenbordet.

I motsetning til de andre har jeg aldri prøvd isfiske før. Egentlig har jeg ikke prøvd å fiske særlig mye før i det hele tatt- det er etter min erfaring så langt nemlig ganske stillesittende og uproduktivt. Desverre ble det ikke veldig mye kulere av å legge til isunderlag, vind og sluddbyger... Tradisjonen tro ble det null fisk, men desto mer kakao, pizzaboller og kake. Nok en gang- SÅ viktig med noe godt å bite i!

Dagens moral er:
Koietur med uheldig vær og null fisk: terningkast 2
Koieturen inkludert herlige folk og god mat: terningkast 5!
(fordi 6 ville vært for uanstendig... neida. Men litt urealistisk.)

...og nå tenker du kanskje at jeg har blitt aldri så lite ekstra januarlubben etter alt dette matpratet? Mulig du har rett altså, men heller det enn å være gretten og tynn! Dessuten er det tid for hverdag og husmannskost nå som det er mandag igjen, OG jeg har en date med treningssenteret i morra.